Bunadene slik vi kjenner og bruker den i dag, hører dette århundre til. Ordet Bunad kommer av kledebunad, og betyr rett og slett klær. Men i vanlig norsk språkbruk er bunad en festdrakt knyttet til et bestemt område og med tradisjoner bakover i tiden. Det finnes bunader for både kvinner og menn. I Norge brukes bunaden ved festlige anledninger i familiekretsen som ved barnedåp, konfirmasjon og bryllup, ved representasjon og offisielle festligheter. En fornyet interesse for bunaden begynte med folkedansbevegelsen i begynnelsen av dette århundret. I kretsene omkring folkedansen og folkemusikken er bruk av bunad en selvfølge både for kvinner og menn. Slik er det også i en rekke land, men den allmenne bruken bruken av bunad i alle lag av folket synes å være spesiell for Norge. Sølv er tradisjon Bunadsølvet er en viktig del av bunaden. I folkedraktene var også bruken av sølv underlagt skikk og bruk. Det kunne være forskjell på hvor mye sølv den gifte og ugifte kvinnen fikk bære. I Hardanger og Voss f. eks. var det bare den gifte kvinnen som kunne bruke "dalarkjede" og stølebelte. Dessuten var det bare til bryllup man pyntet seg med mye sølv. Til gjengjeld kunne en brud være overdådig pyntet. I dag er det nok svært annerledes. Sølv til bunad er ofte benyttet som gaver gjerne fra konfirmasjonsalderen. Det er heller ingen særlige begrensninger i tradisjonene på hvor mye sølv som kan benyttes på en enkelt drakt, eller under hvilke anledninger "sølvskattene" kan fremvises. Bunaden er imidlertid fortsatt en drakt som kun benyttes til fest og spesielle anledninger. Draktsølvets opprinnelse Sølv var et dyrbart metall i gamle dager. Det har vært påstått at før Amerika ble oppdaget var sølv like sjeldent som gull. Fra 1500-årene kom det skipslast med kostbarheter, ikke minst sølv, fra Sør- og Mellom-Amerika. Merkantilismens tese om at edle metaller var en målestokk for et lands rikdom førte dessuten til intens malmleting, også her i Norge. Først i 1623 ble forventningene innfridd. Da fant to unge gjetere ved en tilfeldighet sølv i Sandsværs nordlige heiområder, og spiren ble lagt til Kongsberg Sølvverk. I dag benyttes sølv av utenlandsk opprinnelse til produksjon av bunadsølv. Gamle tradisjoner Hvor gammelt er draktsølvet, og hvor kommer det fra? Dette spørsmål som stadig dukker opp i forbindelse med det gamle norske draktsølvet. Det var ikke hver manns sak i tidligere tider å bearbeide edle metaller. Ingen andre enn gullsmedene skulle utføre gullsmedarbeid. Siden middelalderen var de underlagt streng kontroll og tilsvarende strenge straffe bestemmelser. Hvem laget så bondesølvet eller bygdedraktsølvet? Svaret blir at inntil begynnelsen av 1880-årene ble det laget av gullsmeder bosatt i byene eller av byutdannede gullsmeder bosatt på bygdene. Gjennom tidene var mange av byens gullsmeder spesialister på "bondesølv". Sølvet til bygdedraktene kaller vi i dag draktsølv eller bunadsølv. Uttrykkene er hensiktsmessige for å skille disse smykkene fra vanlige motesmykker. Folk flest bruker betegnelsen bunadsølv og ikke draktsølv. Det er fordi bunad i vårt århundre først og fremst brukes i betydningen nasjonaldrakt. Dette begrepet var nærmest ukjent i den tiden draktsølvet var i utvikling som et levende fenomen, fram til siste århundreskifte. Draktsølvet omfatter imidlertid mer enn smykker av sølv. Skospenner, belter og brudens hodestas er eksempler på dette og en riktigere betegnelse ville strengt tatt være bygdedraktsmykker. Draktsølvet var opprinnelig vanlige motesmykker. I det tradisjonelle bondemiljøet levde de videre etter at de var gått av moten i samfunnets toppsjikt. Oldtidstradisjoner Arkeologiske materiale viser at bruken av smykker kan følges tilbake til bronsealderen. Enkelte trekk i dagens draktsølv kan spores tilbake til jernalderen, og har altså levd videre gjennom vikingtid og middelalder. Det ser ut til å ha vært dyktige finsmeder her i landet alt i bronsealderen og vikingtidens smeder behersket de teknikkene som var vanlige i gullsmedhåndverket frem til industrialiseringen i midten av 1800-årene. Form og mønstre fra gamle originaler blir ofte benyttet i fremstillinger av smykker i dag. Draktsølvet kan deles inn i to store kategorier: Gjenstander som er direkte til nytte ved å holde klærne på plass, for eksempel søljer, spenner, maljer og belter, eller gjenstander som bare er til pryd eller som det knytter seg religiøse og magiske fortellinger til.